Johan Mathis Buljo
– Bli med meg til reinens rike!
Johan har trasket Finnmarksvidda på kryss og tvers fra han var guttunge. Reineieren startet Davás for å dele storslagne naturopplevelser og kunnskap om samisk kultur med stadig flere interesserte gjester.
«Du må lære deg å elske dårlig vær, Johan. Selv når været er ille, må du klare å smile!»
Det var ved St. Hans-tider, Johan Mathis Buljo var sju-åtte år gammel, og hadde dratt ut med en gjeng voksne mannfolk som skulle reparere reingjerdet. De gikk til fots, turen til gjerdet var lang, men sola varmet godt og lille Johan gikk hjemmefra i T-skjorte.
– Så snudde det plutselig. I løpet av kort tid gikk det fra sol og varme til snø og vind, og det endte faktisk med at vi måtte bryte oss inn i ei hytte. Det var etter det at onkel Johan sa det: «Du må lære deg å elske dårlig vær».
Davás skal gi opplevelser og kunnskap
Den voksne Johan har lært seg både å elske alt av vær og å pakke slik at han er forberedt på at det som ser ut til å bli en fin forsommerdag kan bli til vinter på få timer. Han ble kjent for det norske TV-publikummet i 2018 da han rystet Eivind Hellstrøm med å svare «den koker vi» på spørsmål om alt fra reinsdyrskank til indrefilet i «Truls à la Hellstrøm». Går vi enda lenger tilbake, til 2004, vil ihuga «71° Nord»-fans huske ham som vinner av den første vintersesongen.
– For meg er Davás en naturlig og nødvendig forlengelse av reindriften. Davás handler selvsagt først og fremst om å gi gjestene våre unike opplevelser, men under det hele ligger det et mål om å øke kunnskapen om reinens levevilkår og om forutsetningene for at vi skal kunne ha reindrift her i landet, også i fremtiden, sier Johan.
– Reinen er jo den samme som alltid. Den vandrer over de samme enorme områdene som den alltid har gjort, fra sommerbeite til vinterbeite og tilbake igjen. Det har selvsagt skjedd oppdateringer og effektivisering i deler av driften: Vi har fått snøscootere, firehjulinger, droner og topp moderne slakterier, men reinen – den som til syvende og sist skal betale for det hele – er den samme som den har vært i de århundrene vi har hatt reindrift, sier Johan.
– Gjennom Davás kan vi spre denne kunnskapen. Vi opplever heldigvis en økende interesse og positivitet rundt både samisk kultur, historie og reindrift, men har fortsatt en lang vei å gå. Når store inngrep i naturen her diskuteres – alt fra vindmølleparker til hytteutbygging – er det fortsatt mange som tror at reinen jo bare kan flytte seg eller klare seg på mindre plass, men sånn er det altså ikke.
Alt skjer på reinens premisser
Reinen står i front når Johan formidler. Ingenting er viktigere enn den.
– Alt vi gjør, gjør vi på reinens premisser. Slik må det være. Dyrevelferden går foran alt, også når vi tar med gjester ut på turene våre. Vi har selvsagt klare rammer og planer for hver tur, og som regel kan vi følge dem. Men noen ganger går det ikke. Reinen har kanskje begynt å flytte seg fordi beitet har blitt dårligere. Eller flokken har spredd seg mer for å kunne beite på et større område hvis det er lite tilgang på mat. Da kan vi ikke kjøre inn på motoriserte kjøretøy og jage dem opp. Davás blir aldri en slags dyrehage med reinsdyrgaranti. Det finnes steder som har samlet grupper av dyr i innhegninger for å vise dem frem til turistene. Dit skal aldri vi.
Dagevis på tur
Johan vokste opp som én av ti unger i en reindriftsfamilie. Det var på mange måter gitt at også han skulle ha reinen som levebrød, men veien frem ble avbrutt av flere år som befal i Forsvaret, først i Finnmark, senere i Oslo, før han tok utdannelse innen ledelse og økonomi ved Høgskolen i Finnmark.
– Men i denne perioden jobbet jeg også som dreng i reindriften i seks sommersesonger. Enkelt forklart har en dreng typiske gjeteroppgaver: Søke opp dyrene, sørge for at de holder seg sammen med flokken sin og ferdes på de områdene de skal.
I dagevis travet han rundt i ulendt terreng, noen ganger med hund, ofte alene. En av søstrene kalte ham bare for «Fjellgeita».
– Jeg har jo vært vant til å være ute i naturen fra jeg var liten. Vi hadde en enorm frihet i oppveksten. Om sommeren dro gjerne ungeflokker ut på turer sammen, uten særlig god planlegging og ofte valgte vi litt for lange ruter og hadde med litt for lite mat. Men vi fant jo krøkebær – eller superbær, som vi kalte det – så vi sultet ikke i hjel.
Erfaringene ble omdannet til kunnskap. Og navnebroren, onkel Johan, bidro med sitt til å gjøre nevøen til en fullbefaren overlever i den røffe finnmarksnaturen.
– Han kunne plutselig bare dukke opp og si at «nå skal vi på tur», og de turene ble alltid til store opplevelser. Vi kunne være ute i flere dager, og han lærte meg enormt mye, fra sløying av fisk til hvordan jeg finner himmelretningene når alt bare er hvitt-i-hvitt. Det var onkel som lærte meg at siden den herskende vindretningen på vidda kommer fra sør, var det på nordsiden av steinene jeg måtte lete for å finne tørt materiale når jeg trengte å fyre opp et bål, og at vi alltid må børste snøen nøye av oss før vi går inn i en lavvo eller et telt. Du vil jo ikke ha med deg masse vann inn.
Reindrift er ledelse i praksis
Som befal i Forsvaret fikk Johan bred ledererfaring, men han mener at også den naturlige ledelsen som råder i reindriftssamfunnet har mange aspekter som kan overføres til de aller fleste arbeidssteder.
– Reindriften preges for en stor grad av intensjonsbasert ledelse. Nå dyrene er ute og beiter, og oppgavene består i å gjete dem og lede dem fra det ene området over til det neste, er ingen i tvil om hva som er målet. Og det er jo dette intensjonsledelse handler om: Å tegne et tydelig mål slik at alle vet hvor de skal, alle er i stand til å gjøre sine egne vurderinger med tanke på hva som gagner felles mål, ingen trenger å detaljstyres. Men behovet for ledelse vil jo avhenge av situasjonen man står i, og andre ganger kan det være behov for én tydelig leder som tar kjappe avgjørelser, slik vi for eksempel har det når dyrene samles i reingjerdet. Noen skal slaktes, andre skal ut på vidda igjen og beite videre, da er det distriktslederen som tar beslutningene uten større involvering av resten av reineierne, forteller Johan.
– Jeg mener at dette er ting som er relevante i hele samfunnet, og som turdeltakerne vil ha nytte og glede av å få innblikk i, enten de er medarbeidere eller ledere der hjemme. Vi reindriftssamer er helt avhengige av et godt samarbeid og tette, gode relasjoner til hverandre, akkurat som på enhver annen arbeidsplass. Men under såpass krevende og tidvis ekstreme forhold som vi jobber under, blir nok dette enda tydeligere. Jeg er overbevist om at vi – i tillegg til fantastiske naturopplevelsene – gir gjestene våre påfyll som vil være tankevekkende og brukbart lenge etter at de har reist fra Finnmark.